Gjesteblogger Morten: Kjøttgryte med ekte kraft

bilde3

Som barn virket det av og til som at alle historiene vi leste eller ble fortalt begynte med enten «Det var en gang…» eller «For lenge siden…». Nå er ikke akkurat dette en historie i tradisjonell forstand, men da deler av dette innlegget kommer til å handle om kunster som er i dag lite praktisert, så jeg velger likevel å åpne med en slik klassisk sitat:

For lenge siden så hadde man ikke buljong i butikken. Kraften til en suppe måtte komme fra andre steder. Man hadde heller ikke råd til å kaste noe som kunne brukes. Norge var ikke alltid et lett land å bo i, og det kunne til tider være vanskelig å skaffe nok mat. Derfor var det  mange som pleide å koke suppekraft på en av de delene av dyret som ikke var så lett å spise, nemlig beinene, og ikke minst den næringsrike margen. Nå til dags koker nok de fleste suppe på buljong, men jeg mener at den beste kraften kommer fra dyre-bein, og det er det dette innlegget skal handle om.

Før jeg begynner, kan jeg fortelle hvordan det kom til at jeg begynte med dette. I motsetning til mine forfedre så var det ikke fordi jeg manglet buljong, eller av frykt for å sulte. Nei, det var heller fordi jeg hadde plukket opp en hobby som vel er sjeldnere enn å koke kraft på bein, nemlig å lage ting ut av bein. Skal man tro arkeologene så har det moderne mennesket brukt bein som redskaper, våpen, smykker og pyntegjenstander omtrent like lenge som det har fantes. Etterhvert som bedre materialer som metall ble tilgjengelig, forsvant bruken av bein gradvis. I dag er det neppe mange som eier noe av bein, og langt færre lager noe annet enn suppe av beinene. Og det er litt synd.

Min bestefar hadde samme hobby, og da jeg ble voksen fulgte jeg hans eksempel. Det er mange fordeler ved å jobbe med bein. Det er svært hardt, holder seg lenge, og kan på mange måter formes lettere enn tre. Bein har også et ganske unikt og elegant utsende, etter min mening, og det kan brukes til å lage brevåpnere, skaft eller håndtak, som pyntegjenstander eller smykker. Eller serviettringer, som dere ser på bildet under.

bilde4

Til å begynne med kokte jeg beinene bare for å få løs alt kjøttet og for å få ut margen. Men jeg tenkte at det var jo synd å kaste all den gode kraften. Så jeg fant en oppskrift på en god kjøttgryte, gjorde noen tilpasninger, og begynte å lage den hver gang jeg hadde kokt en ny ladning med arbeidsmateriale. Men suppen var så god at jeg etter hvert begynte å koke beinene mest for kraften, og nå har jeg nok materialer til å vare i flere år. For de som er interessert, så kan noen av de tingene jeg har laget sees her (dessverre bare et lite utvalg, da jeg ikke er så flink til å ta bilder av hva jeg lager): http://tadren.deviantart.com/gallery/

Men dere kom ikke her for å lese om beinarbeid, men heller om matlaging. Å koke kraft på bein er egentlig veldig enkelt, men det tar flere timer, og det er best å gjøre det dagen før den skal brukes. Til dette trengs det:

  • To til tre suppebein av storfe.
  • Én løk
  • Én gulrot
  • Ett laurbærblad

Suppebeinene kan som oftest kjøpes hos en slakter, og da er de i fulle lengder. De bør kuttes opp, og det kan som oftest slakteren gjøre på stedet. Beinene vaskes i kaldt vann for å få vekk eventuelle blodrester og annet man ikke vil ha i kraften. Når de er klar til koking ser de omtrent slik ut:

bilde1

De legges så i en gryte som fylles med kaldt vann til det mer enn dekker beinene. Løk og gulroten kuttes opp og legges oppi sammen med et laurbærblad. Kok opp, og la koke (men ikke fosskoke) i ca fem til seks timer. I løpet av denne tiden vil det danne seg et grått skum på overflaten. Dette må fjernes fortløpende, ellers kan det ødelegge smaken.

bilde2

Etter at det har kokt i fem til seks timer fjernes beinene, og kraften siles gjennom en fin sil. Grønnsakene, margen, og eventuelt kjøtt som var på beinene kaster jeg bare. Nå kan man med fordel la den silte kraften koke en stund til. Dette vil fjerne litt av vannet, og gi en mer markert smak. Men det er ikke nødvendig.

Når den er ferdig kokt så må kraften avkjøles. Jeg pleier å helle den over i en ildfast form som jeg setter i et kar med vann. Vannet skifter jeg jevnlig. Når kraften er kald nok setter jeg den i kjøleskapet. Neste dag vil et hardt lag med fett ha dannet seg på overflaten. Dette bør fjernes før kraften taes i bruk. Kraften egner seg også bra til frysing, så man kan gjerne koke opp en del til senere bruk.

Den ferdige kraften kan brukes til både supper og gryteretter, gjerne som en erstatning for buljongen som står i oppskriften. Her er gryten som jeg pleier å lage.

Til fire personer:

  • Ca 7,5 dl kraft.
  • 400g renskåret svinekjøtt.
  • 1 løk
  • 1/2 sellerirot
  • 2 gulrøtter
  • 400 g poteter
  • 1 purre.
  • 4 champignoner

Skjær kjøttet i terninger og hakk løken. Brun disse i en stekepanne. Kutt grønnsakene i terninger, ha alt utenom purren i en gryte, og tilsett kraften. Kok opp, og la den trekke i ca 15 minutter. Purren kuttes opp i hele eller halve ringer, og taes oppi når det er ca 5 minutter igjen. Jeg pleier å bruke salt, pepper og paprikapulver i gryten. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye, men jeg begynner med ca 1 teskje av salt og paprikapulver, og 1/4 teskje pepper, og så smaker jeg til etterhvert. Om man lager denne på en kald vinterkveld, så gjør det ingenting om den er litt sterk i smaken. Så serverer jeg med brød og smør til.

bilde3

Selv om det er litt ekstra arbeid å koke beinene, så syntes jeg det er verd det, og denne retten er alltid en suksess når jeg serverer den til gjester.

Lykke til, og takk til Matosofen som lot meg skrive dette gjesteinnlegget.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s