Det har seg slik at en del av innleggene på bloggen her, handler om oppskrifter på fisk. Vel, dette er ikke noe unntak. Matosofen har nok en gang latt seg fortrylle av en fisk, denne gangen steinbit, som egentlig har gått litt under fiskeradaren for mange personer på handletur. Inkludert undertegnede. Men det kan her være snakk om en skjult perle, i hvert fall når det gjelder som ingrediens i fiskesuppe. Dette viste seg å være en riktig så god kombinasjon. Steinbiten holdt seg godt i konsistens, og ga god tyggemotstand og en god, karakteristisk fiskesmak. Hvis du ikke har steinbit, kan du sikkert erstatte den med annen hvit fisk som sei, breiflabb eller torsk (men ikke velg for salt torsk, det kan fort bli for mye av det gode). Det er thai-stil på maten i dag!
Denne suppens karakteristiske smak kommer fra den røde curry pasten. Jeg har vært så heldig å få plukke ut ingredienser og teste ut til matlaging fra nettbutikken krydderia.no, og på min ønskeliste sto bl.a. Thai red curry paste. Det har blitt meg fortalt at det er store forskjeller på curry paste-typer, og også forskjeller på hvor sterke de er, spesielt fra land til land. Så hvis dere bruker en annen type, vær litt forsiktig med curry pasten, smak litt til. Chilisausen Sriracha hot chili saus har jeg fått tilsendt fra samme sted som currypasten. Chilisausen er supersterk, så et par dråper holder lenge! Med mindre du liker maten skikkelig hot, da er det jo bare å kjøre på. 🙂
I denne suppen brukes grønnsaker i terninger for å få god variasjon i konsistens, og løk og hvitløk som gjør retten mer aromatisk. Når det gjelder hvitløksfeddene, kan en god teknikk være å knuse dem først med eggen på kniven, det gjøres slik: ta kniven over hvitløksfeddene, med en liten bøy med den skarpe eggen vekk fra deg (slik at den skarpe kanten ikke kommer til å komme i kontakt med hånden når du slår!). Slå med knyttneven i kniveggen slik at hvitløken «knuses», skjær deretter hvitløken i små biter. Dette skal visstnok gi en god og litt mildere, mindre bitter smak på hvitløken.
Husk at fisken ikke skal koke, men trekke, dvs varmebehandles rett under kokepunktet. Da sikrer du best resultat!
Slik gjør du:
ca 30 minutter, 3-4 personer
- 400-450 g hvit fisk, vi brukte steinbit
- 400 g gulrøtter
- 300 g persillerot
- 1 løk
- 2 ss nøytral olje, for eks rapsolje/soyaolje
- 2 fedd helt fersk hvitløk
- 1 boks kokosmelk
- 1 fiskebuljongterning
- 1 ts fiskesaus (kan sløyfes)
- 2 dråper Sriracha hot chilisaus
- 2,5-3 ss Thai rød curry paste
- masse fersk hakket koriander
1) Skrell gulrøtter og persillerot, skjær dem i terninger. Skrell og hakk løk. Skjær hvitløksfeddene i små biter, helst etter du har knust dem med knivegg (se forklaring over).
2) Varm opp oljen i en gryte, surr løk og hvitløk på medium varme i et par minutter. Tilsett gulrot- og persillerotterninger og 2,5 ss med currypaste, la det surre videre i et par minutter, rør godt.
3) Tilsett 7 dl med vann, smuldre oppi en fiskebuljongterning. Kok i ca 10 minutter, eller til grønnsakene er godt møre.
4) Mens det koker, ordner du til fisken, i store, gode terninger (husk å fjerne ev bein). Du kan også grovhakke fersk koriander på en annen fjøl. Ta en god håndfull ferske korianderblad og -stilker, hakk dem grovt.
5) Når suppen har kokt ferdig; tilsett koksmelk, la det koke opp. Nå er det på tide å tilsette fisken. Skru varmen godt ned, slik at det bare såvidt koker. Fisken skal trekke, dvs. varmebehandles på høy temperatur, men uten at det koker. Hvis det er for høy varme på suppen, kan du trekke den litt av kokeplaten. Fisken skal trekke i 2-3 minutter.
6) Smak til med litt fiskesaus (kan sløyfes, vær forsiktig med mengden!), chilisaus, salt og pepper. Voila, du er et steg fra en ferdig fiskegryte.
7) Dryss rikelig med herlig, fersk koriander over suppen. Server gjerne med et varmt rundstykke til.
Håper det smaker!
Tips: hvis du får rester av denne suppen, kan den fryses ned i porsjonspakker. Og når du varmer den opp, kan du bare tilsette litt ekstra fisk, så har du en ny middag.
Denne skal eg prøve. Seinest forrige veke sa bestemor «nei, steinbit, den berre kasta me på sjødn igjen dersom me fanga han». Det var nemlig ikkje nåke fisk for folk. No derimot…NAM!
Hei igjen, ja, jeg vet ikke hvorfor steinbit ikke har vært populær. Men jeg har hørt rykter om at fisken er utrolig vanskelig å sløye, og at skinnet er vanskelig å få av. Kanskje det har med det å gjøre? Men når vi «jukser» og kjøper den i kjøledisken, er den jo ferdig tilberedt. 🙂